Jeg har bare en gang opplevd at helsepersonell har anbefalt en blomst. Det var en kreftpasient som fikk beskjed om å smøre inn sår etter strålebehandling med Aloa Vera. Men det eksisterer en industri med blomster og naturprodukter mot alle mulige plager. Blåbær for leddene, solhatt for immunforsvaret, tyttebær og hyllebær for kreft og tarmslyng… Jeg er absolutt ikke inne i det der, men jeg har fått med meg at det finnes en blomst for alt. Og de kan inntas som te, konsentrat eller gelatinkapsler. Men det er ikke lov å reklamere for blomstenes helbredende virkning. De har nemlig ingen bevist effekt.
For å bevise at en behandling virker, så må det dokumenteres i en dobbeltblind studie at remediet har større effekt enn narremedisin. Deretter må de som utførte studien skrive artikler og få de publisert og kritisert av sine fagfeller. Dessuten må man spørre om lov først. Det er nemlig ikke tillatt å lure syke mennesker til å gamble med helsen sin ved å gi de potensielt skadelige remedier eller å anbefale de å ikke ta medisin som man vet at virker. Dette er en lang og dyr prosess og noen må betale de involverte lønn, ellers så blir det aldri gjort.
La oss nå anta en hypotetisk situasjon. La oss anta at Jonas tror at blåklokker helbreder ME. Jonas tar opp et lån, stifter et enkeltmannsforetak og setter i gang med forskning på blokklokkenes vidunderevner. La oss videre anta at Jonas lykkes med å bevise at alt som skal til for å bli kvitt ME er litt blåklokker. Så skrives det artikkel opp og ned om blåklokkene og tilslutt havner de i hyllene på apoteket.
Hvis nå Jonas tjener penger på å selge blåklokker, så vil flere ønske å gjøre akkurat det samme. Noen vil stifte et selskap som for eksempel kan hete Blåklokken AS. Det er godt mulig at vi får mange selskap. De kan hete FriskBlomst AS og MEKlokker AS. Nå har vi konkurranse. Både Jonas og konkurrentene vil at noen skal kjøpe nettopp deres blomster. Siden en blåklokke er en blåklokke, så kan ingen hevde at de selger de beste blåklokkene, men det de kan gjøre er å selge de billigste. Derfor vil prisen falle helt til ingen har lyst til å selge blåklokker billigere. Dette skjer når det koster like mye å dyrke en blåklokke som det du får når du selger den.
Men nå er det en som virkelig får seg en smell, og det er Jonas. Han har jo betalt for forskningen. Derfor sitter han med et lån. Fordi han må betale renter og avdrag av det lånet, så har han flere utgiftsposter enn de andre aktørene i blåklokkebransjen. Hvis ikke Jonas klarer å selge blåklokkene sine til en pris som er høyere enn produksjonskostnadene, så kan han ikke betale tilbake lånet sitt. Jonas går konkurs mens MEKlokken og FriskBlomst og alle andre blåklokkeselgere, de fortsetter.
Når det gjelder ordentlige gugge-medisiner, så gjelder helt andre spilleregler. La oss anta at Valborg finner en komplisert kjemisk forbindelse som hun tror at kan helbrede ME. Valborg kaller forbindelsen for Gugge-og-Gørr og tar patent på den. Akkurat som Jonas, tar hun opp et lån og ansetter forskere som forsker og forsker og finner ut at Gugge-og-Gørr helbreder ME uten nevneverdige bivirkninger. Men det er en stor forskjell på prosjektene til Jonas og Valborg. Fordi Valborg har patent på Gugge-og-Gørr, så kan ingen andre lage nettopp det preparatet. Hun får ingen konkurranse i markedet og prisen på Gugge-og-Gørr avhenger derfor ikke av produksjonskostnadene. Gitt at folk verdsetter Gugge-og-Gørr høyt nok (enten som felleskap eller bare de med ME), så kan Valborg selge medisinen sin med fortjeneste. Hun kan både betale tilbake lånet og bli rik og feit og leve resten av livet i sus og dus som en suksessfull forretningskvinne.
Fordi det er ugunstig å være den første seriøse aktøren i bransjen, så vil blomstene som virkelig har en virkning, sjelden komme på blå resept. Og fordi noen av de virker, så vil det være et marked for blomster som kanskje kan hjelpe. Den som har opplevd at brannsåret ble helbredet av Aloa Veraen og at blodsukkeret ble bedre av epleeddiken er mer tilbøyelig til å prøve en blomst mot leddgikten og fotsoppen. Så det eksisterer ett marked selv når vi ser bort i fra alle de tragiske tilfellene hvor skolemedisinen ikke strekker til. Vi kjøper blomster mot plagene våre selv uten den desperasjonen som ofte oppstår rundt de livene som legene gir opp, de som får høre at det nå snart er det deres tur å dø.
Meveol © vs honning
Cystisk Fibrose (CF) er en medfødt, uhelbredelig, dødelig sykdom. Sykdomsbildet kan være veldig forskjellig og derfor vil jeg gjøre det klart at jeg har tenkt å snakke om ting som er vanlig i CF populasjonen, ikke for absolutt alle CFere. Jeg har heller ikke tenkt å gi noen utdypende forklaring av sykdommen, bare prøve å komme til poenget.
Mange CFere dør unge. Som regel er det lungene som gir opp. De ødelegges av lungebetennelser og seigt slim. En av de vanligste infeksjonene er forårsaket av en bakterie som heter Pseudomonas Aeruginosa (ikke prøv å si det engang. Jeg vil heretter referere til bakterien som PA). Lungebetennelser med denne bakterietypen blir ofte kroniske og i en del tilfeller resistente mot antibiotika. En av årsakene til dette er at bakteriene danner en biofilm. Denne biofilmen er vanskelig å få has på. Den er en slags røre og antibiotikaen får bare angrepet de bakteriene som er på overflaten av røren, mens de som befinner seg lenger inne, de kommer ikke i kontakt med antibiotikaen og derfor overlever de.
Infeksjoner med PA bakterier er med på å redusere levealderen og livskvaliteten til mange mennesker med CF. Så hvis man får til å drepe PA bakterier i CF lunger, kan man redde liv og spare mennesker for feber, smerter og ubehag. Jeg har i de siste månedene lest om to forskjellige remedier som kan drepe PA bakterier, til og med de som er blitt multiresistente. Den ene er Meveol © og den andre er honning.
Meveol © er en ordentlig biokjemisk Gugge-og-Gørr medisin. Virkestoffene er hypothiocyanid ioner (OSCN-) og proteinet Laktoferrin. Når denne medisinen inhaleres, skal den rive biofilmen i stykker og angripe PA bakteriene. Det finnes en fin animasjon av denne prosessen på produsentens hjemmeside. Ikke bare er det tatt patent på denne guggen, produsenten får også ekstrafordeler i USA og europa gjennom å være et orphan drug, det vil si en medisin som er spesielt tilpasset en liten pasientgruppe. Meveol © er ikke ferdigtestet ennå. Produsenten holder på med det som heter pre clinical trials, og har begynt å gi guggen sin til mus. De skriver og skriver, artikkel opp og artikkel ned og artiklene blir publisert. Så lager de reklame og animasjoner og drar på konferanser og oppdaterer hjemmesiden sin med søte bilder av barn som blåser såpebobler. Om noen år med sånn virksomhet kommer medisinen til ett apotek nær deg.
Honning gjør egentlig akkurat det samme som Meveol ©. Den hindrer PA i å danne biofilm og dreper, selv de resistente bakteriene. Det har man funnet ut ved å smøre den i infiserte sår. I New Zealand har man begynt å selge renset honning. I Norge har man sammenlignet den New Zealandske honningen med norsk skogshonning (flere aktører i bransjen?). Men ingen har forsøkt å lage et innhalasjonspreparat til CFere av honning. Det er ikke interessant. Man kan ikke ta patent på honning. Det at honning begynner å bli godkjent som en medisin mot infeksjoner i sår er ett unntak som bekrefter regelen.
Etter å ha konferert med tarotkortene, krystallkulen og tekoppen, har jeg konkludert med at det nyeste innen CF behandling vil bli Meveol ©, mens honning muligens har en sjanse i sårbransjen. Videre vil honningmenneskene så vidt klare å holde hjulene flytende eller få skipet til å gå rundt. Meveolfolka derimot, de blir rike.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar