Homofili, en trussel mot familien?

Mine besteforeldre er bønder. De henter melken sin fra egne kuer og lager selv både fløte og smør. Rabarbraen står i hagen og potetene, kålrøttene og nypene vokser et lite stykke unna huset. De har en stor jord med en elv, og det er laks i den. I gamle dager la folk garn i elva. Nå fisker onkelen min der, med stang. Han synes det er morsomt.

Morfar lærte å lese på denne gården. Jeg mener at bestemoren hans kunne  lese. Det var i hvert fall noen som leste, en dame, i familien. Hun leste ofte høyt for de andre familiemedlemmene. Mest fra bibelen. Mamma fortalte meg om det når jeg var liten. Morfars generasjon var den første til å gå på skole. Han måtte gå over 100 km for å komme til skolen. Han kom hjem i sommerferien. Jeg tror ikke han dro hjem til jul.  Jeg synes det høres usannsynlig ut at barna gikk over fjellene på vinteren. Dessuten hadde jeg sikkert hørt om det hvis de hadde gjort det. Været er vont på Island. Spesielt om vinteren. Morfar var to år på skolen. Han ville gå mer på skole, men min oldefar sa nei.

Morfar var nemlig et medlem av en familie. Hans far drev en gård slik som hans far før det igjen og det var eieren av gården som bestemte. Familien trengte min morfar for å overleve. De trengte flere hender til å melke kyrne, legge ut garn i elva, slå gresset og få høyet i hus. Hente inn sauene på høsten og hjelpe de å føde på våren. Så potetene, høste potetene. Og så spiste de potetene og sauene og kyrne og drakk melken. Damene i familien laget smør av melken og klær av ullen. Familien laget det den brukte og brukte det den laget.

Mormor og morfar fikk mange barn. Åtte av de lever fremdeles. To ingeniører, en bibliotekar, en snekker, en sykepleier, en sjømann, en fabrikkarbeider og faktisk en bonde også. Han er bonde fordi han ønsket å bli det. Han kunne ha valgt å gjøre noe annet. Og det er ingen som spinner garn på gården lenger. Det er ikke bare fordi de har sluttet å ha sau. Familien kjøper ullsokkene på butikken. De trenger ikke sau.

Barna lærer på skolen. De lærer ikke bare å lese. De lærer noe de liker og så tar de eksamen og bruker det de har lært i arbeidslivet hvor de produserer varer og tjenester, stort sett i tertiærnæringene. For dette får de lønn som de bruker til å kjøpe pakker som vokser i butikkhyllene og pakkene kommer fra Toro og Stabburet og de kan spises når man kommer hjem for å kose seg med familien. Og sluttleveringene av alt sammen registreres i bruttonasjonalproduktet og vi kaller det aktivitet i økonomien, eller produksjon. Å lære å lese og skrive er også produksjon som er med i bruttonasjonalproduktet.

Disse endringene i produksjonsprosessene har ført til omfattende endringer av familien som institusjon og begrep. Alt er annerledes. Nå spør foreldrene barna hva de har lyst til å bli når de blir store og min oldefars holdning til skolegang hadde vært en sak for barnevernet. Dessuten er besteforeldrene og single tanter og onkler ikke lenger en del av familien. De trenger ikke familien vår og vi trenger ikke at de er der. Alt dette og mye mer, fordi mesteparten av virksomheten som tidligere foregikk innen familien er outsourcet til primærnæringene og offentlig sektor.

Jeg har derimot problemer med å se forskjellen på barnefamilier hvor foreldrene er heterofile og hvor de er homofile. I begge tilfellene produserer foreldrene på jobb og forbruker varer fra butikkene. De sender barna i barnehage og på skole. Medlemmene av familien er de samme, foreldre og barn, og de holder på med akkurat det samme, opdrar barna, har det hyggelig sammen. Jeg tror ikke man finner statistisk signifikante forskjeller på heterofile og homofile foreldres holdninger til Happymeal på McDonalds, leggetider eller barnas bruk av voldelige dataspill. Jeg forstår ikke hvordan man kan tolke en liten forskjell, med minimale konsekvenser, som en radikal trussel mot vår forståelse av hva en familie er. Den store forskjellen er kanskje at barn som har homofile foreldre lærer hjemme at homofile er som folk flest, noe som ikke alle barn av heterofile får med seg.